Blogg

Bra dag.

Blogger om grdagen jeg, hehe..

Igr var jeg ridde igjen, p fineste hesten! Ridde med hackamore denne gangen, for se hvordan det gikk - og det gikk supert! Hun er litt stri med det da, men det er noe vi skal jobbe med.

Har egentlig ikke s mye si, men Julianne var ivertfall med for ta bilder - tusentakk!

Her er bildene ~

btw, de som er tatt p beitet/jordet, er tatt av meg. Ridebildene er tatt av Julianne!

















snakkes!








Nesten seriemestre!

Igr spilte vi den avgjrende kampen - skulle vi, BIL Smjenter f ren av og vre seriemestre i 2012?

Vi kom til Senja. Brstadbotn's egne 10 nervse, glade jenter stod klar til kamp. Dette var den siste kampen - den avgjrende. Kunne vi kalles oss seriemestre etter dette?

Flyta blste - kampen var igang! Jeg selv, sto forsvar sammen med Julianne. Ane, Trine og Eva startet p midten, mens Helena sto p spiss. Vi startet med ballen, og det gikk ganske greit de frste minuttene.

Nr vi n kom til pausen, ledet Senja 2. 5-1 over oss. Hadde vi gitt opp kampviljen enda? Sklart ikke! Dette skulle vi klare - uansett. Dommeren blste igjen, og vi var igang. Vi var vinnerlystne, og smaken p den seieren kom p tunga - likevel klarte vi det ikke. Hvorfor? Tja, jeg vet ikke. Vi kunne klart det, hadde vi ikke hatt et fotballlag der 95% har skader. 2/3 av laget gikk grtende hjem, ikke fordi vi hadde tapt. Smertehelvete. Jeg var en av dem, smertene i hele kroppen - det var s vondt! Jeg var sint. Skuffet fordi jeg visste vi kunne klart det, men ikke klarte det og sint pga smertene. Men uansett, vi kom hjem med en herlig andreplass, og dette vil vre en sesong jeg aldri glemmer.

Brstadbotn Smjenter 2011/2012 - Dere er fantastiske. Jeg har ikke spilt fotball lenge. 3 r kanskje, men i lpet av mine r, har dere vrt verdens aller beste medspillere! Aldri har vi vrt sinte p hverandre, og har vi tapt - har vi tatt det hele med en god latter! Vi kommer alltid sterkere tilbake, bare vent og se. Jentene p laget er tffe, og smiler - alltid!Vi er alltid i godt humr, og ler og gliser bde fr og etter kamper. Alt dette, kan vi vel takke vr kjre trener for! Hu har backa oss opp, kjefta litt her og der - men vrt, noe som sikkert hele laget er enig i, verdens beste fotballtrener!

S vi tapte kampen. 6-2 til Senja, men vi gjorde vrt beste - og det er absolutt godt nok. Elsker dere verdens beste jenter, hper vi fr noen r til sammen!


foto er ikke tatt av meg, ehe.



Ellers, har jeg egentlig ikke gjort s mye.. Gtt og hatt vondt etter kampen igr, hehe - Tatt den nasjonale prven i norsk, den fikk egentlig ganske bra! I morgen skal jeg til Mellem, for ri verdens beste Virvelvinna igjen. Johanne skal vre med, og jeg skalf dratt kameraet med denne gangen - s hun skal ta bilder!


Helt fra Southampton!

Hei! Igr var en utrolig spennende dag. Masterstudenter fra University of Southampton kom beskte oss, p Elvetun Skole. Det var utrolig gy, spennende hre hvordan "ordentlige" engelskfolk snakker! Ellers har jeg egentlig ikke gjort s mye de siste dagene her. Har vrt ridd meg en tur, igr - Det gikk drligere forventa. Virvelvinna jobber bare drligere og drligere p banen n, og jeg er redd at hun skal komme tilbake der vi startet.

Men uansett, masterstudentene.

Jeg husker ikke navnet p dem, ikke i det hele tatt. Vel, noen kanskje. Craig, Nicole, Chris, Huw, Alison, Chris, Leslie og Tim - Husker jeg. Det var mange flere! Jeg syns ivertfall det var utrolig gy, og kunne gjerne tenkt meg noe snt igjen!

Har egentlig ikke noe mer blogge om, s blir et kort innlegg fra meg - for vise at det er liv i meg, hehe..


Oppdateringer!

Hei! Siden sist p bloggen, s har det n skjedd et par oppdateringer. Jeg har nemlig ftt nytt design - siden jeg oppdaga at det ikke gikk ann kommentere p det forrige! Men ja, alts, uansett.

N sitter jeg i Troms. Har vrt p sykehuset idag, utrolig kjedelig egentlig. Har hatt mye problemer med magen s skulle inn sjekke hva det var for noe, men de har enda ikke funnet ut hva det er.. Skal inn til (?)koloskopi snart, skal ligge i narkose og alt. Gruer meg endel, siden det er veneflon, og jeg haater spryter!

Her er bilder, jeg sanser ikke for skrive s mye mer.

Julie Lilleng.















Long time - no see.

Hei! N er det en stund siden jeg har posta noe her. Jeg veit ikke om jeg orker skrive noe tekst egentlig. Alt er vel blitt verre siden sist jeg hrte fra meg! Jeg fler ikke jeg har noe som helst leve for, men jeg hper det kommer seg etterhvert da.. Her er noen bilder jeg har tatt i den siste tiden.

Kos dere.




liker dette, jeg!



snakkes i morgen, eller noe!

Eg kjenner meg mest som ein bt p land.

Ah, den sangen er s herlig! Den sier s mye, ogs er den s utroolig fin!!♥"du kom, s gikk alt i ls"

Hellbillies er jo for s vidt favorittbandet mitt da. De er s flinke! Mange har spurt meg "Hvordan kan du like de gamlingene?" "Lol, herregud, tenk hre p den dritten"
Jeg har aldri brydd meg, egentlig. Blitt litt sra av og til, kanskje. For at folk kritiserer musikksmaken min.. Det har med livet mitt og gjre, liksom. Ehe.
Det betd s mye da jeg fikk se dem live!!!! De var helt fantastiske, beste Hellbillies♥♥ Jeg bliraldri lei. aldri, aldri, aldri.

Ellers idag, har jeg vel eegentlig ikke gjort s mye. Vrt p skolen, fr jeg dro en svepp tur opp til sjvegan for hente medisin. For gjett hvem som har betennelse i knrne? Jo nemlig, jeg! Wii, liksom.

Hellbillies: SOM EIN B?T P? LAND
blir ingen bilder idag, hehe.




Hvorfor skulle dette ende?

ja, jeg bruker visst denne bloggen til snn syteblogg, jaja. noen steder m det ut!

du aner ikke som jeg savner deg, bestevenn!
du var alltid den som betydde mest, ogs ble du plutselig revet fra meg. 26. desember 2010, er en dato som flyter gjennom meg hele tiden. lager hakk i meg, og minner meg p deg. ved alt jeg gjr, kommer det inn "hvorfor er han ikke her? det hadde vrt perfekt n!" trene triller mens jeg skriver dette, jeg sitter lst. alt jeg kan gjre n, er se gjennom bilder av deg og mimre om vr tid sammen. jeg husker alt! jeg husker tiden da jeg var liten. jeg husker bildet av meg og deg, jeg var i blnisseklr og holdt deg p fanget. jeg veit ikke helt om du likte det da, men jeg er s glad for det bildet. rene gikk, sakte men sikkert, og vi kom til 2010. vi hadde ftt hrt fra dyrlege, at du mest sannsynlig hadde kreft, for lenge siden. men kjre pus, du var jo s pigg? s forsvant kreftene, sakte. til slutt l du bare. du spiste ikke, du drakk ikke, ingenting. s bestemte hun seg. mamma alts. hun ville la deg slippe, hun ville ikke du skulle lide mer. s, andre juledag, to dager etter julaften sendte hun deg avgrde for avlivning.. jeg grt, og grt, og grt.. trene trilla, mens jeg sa hadet. jeg savner deg snn, bestevenn. du betyr alt for meg, og det gr ikke en dag uten at jeg ser p bildet av deg, og tenker "hvor ble tiden vr av?" minnene, tiden, bildene, alt, sitter igjen n. enda to r etterp.. elsker deg, verdens beste pus, du kan ikke erstattes!

verdens beste pus, Lurven. rest in peace, du er det kjreste jeg hadde.♥



Vi skal f det til, lillevenn!

Hun ble s forandret. P to uker, var hun en helt annen hest. Hva som skjedde, lurte jeg ogs p. Jeg fikk henne tolket, og hun var lei.

"Hun er utroolig lei sier hun!
Hun vil vre i fred en stund n, bare du og henne, ingen andre sier hun. Virker som hun er sinnsykt sliten og trtt etter .. masse som har skjedd, hun er tydeligvis ikke veldig glad i sm unger.."

De ordene sa meg noe. hvorfor spr jeg bare ikke? og det har jeg n gjort. "Tone, kan ikke jeg ha Virvel p for i vinter?" spurte jeg. Hun har ikke svart enda, men det kribler. Jeg kjenner det langt nede i magen. Tenk. Tenk om jeg skulle f ha denne, svre, spesielle hesten p for i vinter? Hvor herlig ville ikke det blitt? Jeg kjenner tanken sildre inni meg, mens jeg venter p svar. Hun betyr s inderlig mye, det er ikke ofte jeg kan si det, men jeg elsker den feite merra. S spesiell, s egoistisk, s snill, s pen, s herlig, s fantastisk. Jeg har oppndd s mye med henne, og i November 2011, skjedde det, det som aldri skulle skje.

Hun var ute p ridetur, og hva skjedde ikke da? Jo, krysslammelse. Verdens beste hest, knakk foten og mtte st i ro i flere mneder. Jeg skrek. Jeg aner ikke hvor lenge, men tanken f ikke f ri henne, knuste meg. Tanken p ikke f hente henne inn fra beitet hver fredag, slo imot meg. Hva skulle jeg gjre n? Jeg kunne like godt slutte der, de mnedene hun skulle st. Men hvem skulle vre der for henne da? Jo nemlig, jeg. Det var jo kun jeg som brydde meg om henne nr hun var skada, stortsett. Jeg var sammen med henne hele tiden da jeg var i stallen. Selv om jeg ridde andre hester, var hun alltid frst. Alltid, uansett. Ingen over, ingen ved siden av. Hun er s pen, dere aner ikke.

Ogs kom alt. jeg klarte ikke med noe, jeg ble sliten, og deppa. for alt kom mot meg med en gang, uten stans!

Frst skjedde alt med mamma og pappa. De begynte krangle noe forferdelig, og gjett hvem som ble midt oppi? Ja, jeg. Jeg var s lei, og sliten, og de bare fortsatte, og fortsatte. Jeg ble enda mer deppa, men p en merkelig mte klarte jeg skjule det. Jeg snakka med verdens beste venner. Mange har sagt til meg hvorfor jeg var ulykkelig, jeg hadde liksom alt. Venner, kjreste osv. Nei, jeg hadde ikke alt. Jeg mangla...mye.Jeg manglet faren min. Jeg har aldri flt at jeg har en pappa, fordi han aldri har vrt med p noe som helst. Jeg har aldri egentlig tatt det tungt, fr jeg begynte skjnne. Skjnte at han bare kjpte meg. Han lovte, men holdt han det? aldri. Jeg skulle f hest jeg, jeg skulle f alt jeg ville ha. Har jeg ftt hest? Nei. Det er alt jeg vil ha, det er alt jeg kjemper for. Jeg var prvde. Ei hoppe, grn som faen, men sa han ja? Nei. Hvorfor? Plutselig ble det vanskelig.

S skjedde det ene etter det andre. mamma fikk kreft, og det, det var det verste som hadde skjedd meg. Noen sinne. Hun hadde kraftig leddgikt fra fr av, og krefta gikk bare enda mer inn. Sret enda dypere. Da var jeg nrt ende alt. N var jeg s sliten, men jeg gjorde ikke det. Tenkte at, n hadde det gtt s mye nedover, n kan det bare g oppover! Feil.

Blir mye avsnitt, men jeg fler det er rett snn.

S begynte alt med pappa. Jeg var inne hos en mann, for fortelle alt, hva jeg flte. Og han skulle formidle dette forsiktig til pappa. Tok han lrdom? Nei. Han skjerpa seg i to uker, max. S gikk han tilbake til det gamle, og ble verre. Og jeg ble sintere, og sintere. Jeg ble s frustrert, og lei meg. Hva hadde jeg igjen leve for n? Ingenting, flte jeg. Mine kjre venner sa noe annet. Heldigvis. De holdt meg p beina!

N, er vi i 2012, i august. Er noe blitt bedre? Nei. Jeg skal inn testes for leddgikt, mamma blir verre og verre med sin leddgikt, og jeg er redd for at om jeg har det, at jeg skal bli lik. Pappa? Snakker nesten ikke med ham. Jeg er der kanskje to helger p en mned, ikke det engang. Jeg har enda verdens beste venner, og musikken da.
Virvel? Joda, hun er blitt bedre, n kan hun ris igjen, heldigvis! Jeg fikk hund 09.06.12, og er verdens lykkeligste. P utsiden. Jeg er enda den samme p innsiden, redd, usikker. Jeg vil bare at alt skal bli bedre, men det blir bare verre..
Vi fr se, kanskje med tiden, at det blir bedre. Jeg har vrt s nr ved ende alt. Tenkt at, jeg kan slippe, jeg trenger ikke tenke p noe. Jeg kan slappe av. Men det gr ikke, jeg klarer ikke. Tenker jeg p fortiden min n, blir jeg bare trist.Og jeg veit jeg m tenke fremover, men det gr jo bare til helvete..



this is real, this is me.

Hei.

Jeg heter Julie, og er fjorten r gammel. Jeg elsker hest, og fotografering. Jeg eier et Nikon D5000, og har to dyr. En hund og ei katt! Shiba, og Zira. Shiba er en blanding av Border Collie og Finsk spets, og hu er fdt 12. april 2012. Zira er reinrasa norsk skogkatt, og er fdt 1. mars 2008. Jeg elsker dem begge to, akkurat like mye. De betyr utrolig mye. Jeg suger skrive om meg sjl, men det blir vel noe ut av dette, heh. Kan legge ut et par fotografier jeg har tatt, da!


haha






^yosup



sees!

Velkommen til min blogg!

Dette er den frste posten p min nye blogg ;)