Blogg

Eg kjenner meg mest som ein bt p land.

Ah, den sangen er s herlig! Den sier s mye, ogs er den s utroolig fin!!♥"du kom, s gikk alt i ls"

Hellbillies er jo for s vidt favorittbandet mitt da. De er s flinke! Mange har spurt meg "Hvordan kan du like de gamlingene?" "Lol, herregud, tenk hre p den dritten"
Jeg har aldri brydd meg, egentlig. Blitt litt sra av og til, kanskje. For at folk kritiserer musikksmaken min.. Det har med livet mitt og gjre, liksom. Ehe.
Det betd s mye da jeg fikk se dem live!!!! De var helt fantastiske, beste Hellbillies♥♥ Jeg bliraldri lei. aldri, aldri, aldri.

Ellers idag, har jeg vel eegentlig ikke gjort s mye. Vrt p skolen, fr jeg dro en svepp tur opp til sjvegan for hente medisin. For gjett hvem som har betennelse i knrne? Jo nemlig, jeg! Wii, liksom.

Hellbillies: SOM EIN B?T P? LAND
blir ingen bilder idag, hehe.




Hvorfor skulle dette ende?

ja, jeg bruker visst denne bloggen til snn syteblogg, jaja. noen steder m det ut!

du aner ikke som jeg savner deg, bestevenn!
du var alltid den som betydde mest, ogs ble du plutselig revet fra meg. 26. desember 2010, er en dato som flyter gjennom meg hele tiden. lager hakk i meg, og minner meg p deg. ved alt jeg gjr, kommer det inn "hvorfor er han ikke her? det hadde vrt perfekt n!" trene triller mens jeg skriver dette, jeg sitter lst. alt jeg kan gjre n, er se gjennom bilder av deg og mimre om vr tid sammen. jeg husker alt! jeg husker tiden da jeg var liten. jeg husker bildet av meg og deg, jeg var i blnisseklr og holdt deg p fanget. jeg veit ikke helt om du likte det da, men jeg er s glad for det bildet. rene gikk, sakte men sikkert, og vi kom til 2010. vi hadde ftt hrt fra dyrlege, at du mest sannsynlig hadde kreft, for lenge siden. men kjre pus, du var jo s pigg? s forsvant kreftene, sakte. til slutt l du bare. du spiste ikke, du drakk ikke, ingenting. s bestemte hun seg. mamma alts. hun ville la deg slippe, hun ville ikke du skulle lide mer. s, andre juledag, to dager etter julaften sendte hun deg avgrde for avlivning.. jeg grt, og grt, og grt.. trene trilla, mens jeg sa hadet. jeg savner deg snn, bestevenn. du betyr alt for meg, og det gr ikke en dag uten at jeg ser p bildet av deg, og tenker "hvor ble tiden vr av?" minnene, tiden, bildene, alt, sitter igjen n. enda to r etterp.. elsker deg, verdens beste pus, du kan ikke erstattes!

verdens beste pus, Lurven. rest in peace, du er det kjreste jeg hadde.♥



Vi skal f det til, lillevenn!

Hun ble s forandret. P to uker, var hun en helt annen hest. Hva som skjedde, lurte jeg ogs p. Jeg fikk henne tolket, og hun var lei.

"Hun er utroolig lei sier hun!
Hun vil vre i fred en stund n, bare du og henne, ingen andre sier hun. Virker som hun er sinnsykt sliten og trtt etter .. masse som har skjedd, hun er tydeligvis ikke veldig glad i sm unger.."

De ordene sa meg noe. hvorfor spr jeg bare ikke? og det har jeg n gjort. "Tone, kan ikke jeg ha Virvel p for i vinter?" spurte jeg. Hun har ikke svart enda, men det kribler. Jeg kjenner det langt nede i magen. Tenk. Tenk om jeg skulle f ha denne, svre, spesielle hesten p for i vinter? Hvor herlig ville ikke det blitt? Jeg kjenner tanken sildre inni meg, mens jeg venter p svar. Hun betyr s inderlig mye, det er ikke ofte jeg kan si det, men jeg elsker den feite merra. S spesiell, s egoistisk, s snill, s pen, s herlig, s fantastisk. Jeg har oppndd s mye med henne, og i November 2011, skjedde det, det som aldri skulle skje.

Hun var ute p ridetur, og hva skjedde ikke da? Jo, krysslammelse. Verdens beste hest, knakk foten og mtte st i ro i flere mneder. Jeg skrek. Jeg aner ikke hvor lenge, men tanken f ikke f ri henne, knuste meg. Tanken p ikke f hente henne inn fra beitet hver fredag, slo imot meg. Hva skulle jeg gjre n? Jeg kunne like godt slutte der, de mnedene hun skulle st. Men hvem skulle vre der for henne da? Jo nemlig, jeg. Det var jo kun jeg som brydde meg om henne nr hun var skada, stortsett. Jeg var sammen med henne hele tiden da jeg var i stallen. Selv om jeg ridde andre hester, var hun alltid frst. Alltid, uansett. Ingen over, ingen ved siden av. Hun er s pen, dere aner ikke.

Ogs kom alt. jeg klarte ikke med noe, jeg ble sliten, og deppa. for alt kom mot meg med en gang, uten stans!

Frst skjedde alt med mamma og pappa. De begynte krangle noe forferdelig, og gjett hvem som ble midt oppi? Ja, jeg. Jeg var s lei, og sliten, og de bare fortsatte, og fortsatte. Jeg ble enda mer deppa, men p en merkelig mte klarte jeg skjule det. Jeg snakka med verdens beste venner. Mange har sagt til meg hvorfor jeg var ulykkelig, jeg hadde liksom alt. Venner, kjreste osv. Nei, jeg hadde ikke alt. Jeg mangla...mye.Jeg manglet faren min. Jeg har aldri flt at jeg har en pappa, fordi han aldri har vrt med p noe som helst. Jeg har aldri egentlig tatt det tungt, fr jeg begynte skjnne. Skjnte at han bare kjpte meg. Han lovte, men holdt han det? aldri. Jeg skulle f hest jeg, jeg skulle f alt jeg ville ha. Har jeg ftt hest? Nei. Det er alt jeg vil ha, det er alt jeg kjemper for. Jeg var prvde. Ei hoppe, grn som faen, men sa han ja? Nei. Hvorfor? Plutselig ble det vanskelig.

S skjedde det ene etter det andre. mamma fikk kreft, og det, det var det verste som hadde skjedd meg. Noen sinne. Hun hadde kraftig leddgikt fra fr av, og krefta gikk bare enda mer inn. Sret enda dypere. Da var jeg nrt ende alt. N var jeg s sliten, men jeg gjorde ikke det. Tenkte at, n hadde det gtt s mye nedover, n kan det bare g oppover! Feil.

Blir mye avsnitt, men jeg fler det er rett snn.

S begynte alt med pappa. Jeg var inne hos en mann, for fortelle alt, hva jeg flte. Og han skulle formidle dette forsiktig til pappa. Tok han lrdom? Nei. Han skjerpa seg i to uker, max. S gikk han tilbake til det gamle, og ble verre. Og jeg ble sintere, og sintere. Jeg ble s frustrert, og lei meg. Hva hadde jeg igjen leve for n? Ingenting, flte jeg. Mine kjre venner sa noe annet. Heldigvis. De holdt meg p beina!

N, er vi i 2012, i august. Er noe blitt bedre? Nei. Jeg skal inn testes for leddgikt, mamma blir verre og verre med sin leddgikt, og jeg er redd for at om jeg har det, at jeg skal bli lik. Pappa? Snakker nesten ikke med ham. Jeg er der kanskje to helger p en mned, ikke det engang. Jeg har enda verdens beste venner, og musikken da.
Virvel? Joda, hun er blitt bedre, n kan hun ris igjen, heldigvis! Jeg fikk hund 09.06.12, og er verdens lykkeligste. P utsiden. Jeg er enda den samme p innsiden, redd, usikker. Jeg vil bare at alt skal bli bedre, men det blir bare verre..
Vi fr se, kanskje med tiden, at det blir bedre. Jeg har vrt s nr ved ende alt. Tenkt at, jeg kan slippe, jeg trenger ikke tenke p noe. Jeg kan slappe av. Men det gr ikke, jeg klarer ikke. Tenker jeg p fortiden min n, blir jeg bare trist.Og jeg veit jeg m tenke fremover, men det gr jo bare til helvete..



this is real, this is me.

Hei.

Jeg heter Julie, og er fjorten r gammel. Jeg elsker hest, og fotografering. Jeg eier et Nikon D5000, og har to dyr. En hund og ei katt! Shiba, og Zira. Shiba er en blanding av Border Collie og Finsk spets, og hu er fdt 12. april 2012. Zira er reinrasa norsk skogkatt, og er fdt 1. mars 2008. Jeg elsker dem begge to, akkurat like mye. De betyr utrolig mye. Jeg suger skrive om meg sjl, men det blir vel noe ut av dette, heh. Kan legge ut et par fotografier jeg har tatt, da!


haha






^yosup



sees!

Velkommen til min blogg!

Dette er den frste posten p min nye blogg ;)